Hørselsvern og øyevern på jobb: dB-grenser og klasser

Når er hørselsvern påbudt på jobb?

Kravene til hørselsvern er trinndelt etter hvor mye støy den ansatte faktisk utsettes for over en arbeidsdag, målt som normert ekvivalentnivå (LEX,8h):

Ansatte som utsettes for et gjennomsnittsnivå over 80 dB, eller et maksimalt lydtrykknivå over 130 dB(C), skal i tillegg tilbys helseundersøkelse med hørselskontroll. Bruk av hørselsvern fritar ikke for denne kontrollen.

Byggeplasser og anlegg er blant bransjene som melder flest støyskader til Arbeidstilsynet — se også vernesko-kravene på byggeplass for hvordan tilsvarende PVU-krav fungerer for fottøy i samme bransje.

Hva er SNR, og hvordan velger du riktig demping?

SNR — Single Number Rating

SNR er en enkelt tallverdi som viser hvor mange desibel hørselsvernet i gjennomsnitt demper støyen med, deklarert av produsenten etter laboratoriemåling. Et høyere SNR-tall betyr sterkere demping — men for kraftig demping kan gjøre det vanskeligere å høre tale, kollegaer og varselsignaler, noe som i seg selv øker ulykkesrisikoen.

Selve hørselsvernet — øreklokker eller ørepropper — skal oppfylle sikkerhetskravene i NS-EN 352-serien. SNR-verdien beregnes og deklareres etter en egen serie måle- og prøvingsstandarder (NS-EN ISO 4869-serien), mens NS-EN 458 gir veiledning for hvordan du velger riktig dempingsnivå ut fra støynivået på den konkrete arbeidsplassen. Målet er ikke maksimal demping i alle situasjoner, men et nivå som reduserer eksponeringen tilstrekkelig uten å isolere den ansatte fra omgivelsene.

Standarden for øyevern er byttet: fra NS-EN 166 til NS-EN ISO 16321-1

I mange år var NS-EN 166:2001 grunnstandarden for vernebriller i Europa. Standard Norge trakk den formelt tilbake 30. mai 2022, samtidig som erstatningen NS-EN ISO 16321-1:2022 ble publisert som norsk standard. Mange norske forhandlersider for vernebriller viser fortsatt kun til «EN 166» uten å nevne at standarden er byttet ut.

Byttet er ikke bare en navneendring — merkingen av mekanisk slagfasthet og optisk kvalitet er endret:

Vernebriller sertifisert etter den gamle NS-EN 166 kan fortsatt selges og brukes lovlig i en overgangsperiode, men nye produkter testes, sertifiseres og merkes etter NS-EN ISO 16321-1. Ved nyinnkjøp bør bedriften be leverandøren bekrefte hvilken standard det aktuelle produktet faktisk er testet mot.

Mekanisk styrke (impact-klasse)

Angir hvor kraftig en flygende gjenstand vernebrillen tåler uten å knuses, testet ved at en stålkule skytes mot glasset i en gitt hastighet. Under den nå tilbaketrukne NS-EN 166 var nivåene merket F (lav), B (middels) og A (høy). Under NS-EN ISO 16321-1 er de tilsvarende nivåene merket C, D og E.

Optisk klasse

Sier noe om synskvaliteten gjennom vernebrillen — hvor lite glasset forvrenger bildet. Beste klasse er egnet til heldagsbruk, mens lavere klasser normalt kun anbefales til kortere eller mer begrenset bruk. Under NS-EN ISO 16321-1 er beste klasse merket U, i stedet for 1 som under den gamle NS-EN 166.

Hvilken øyevernklasse trengs til hvilket arbeid?

Velg klasse ut fra hva øynene faktisk utsettes for, ikke ut fra det som er billigst tilgjengelig i skapet:

• Sliping og kutting med vinkelsliper: Krever god mekanisk slagfasthet — historisk klasse B, tilsvarende D i den nye merkingen. Ved kappskive eller risiko for større fragmenter bør du i tillegg vurdere visir eller ansiktsvern.
• Boring, hamring og lettere montasjearbeid: Lavere energipåvirkning er normalt tilstrekkelig — historisk klasse F, tilsvarende C i den nye merkingen.
• Arbeid med kjemikalier eller sprut: Krever tett vernebrille (goggles) testet mot væskesprut, ikke en åpen vernebrille som kun beskytter mot partikler forfra.
• Sveising: Reguleres av en egen tilleggsstandard for sveisefiltre (tidligere NS-EN 169, nå del av NS-EN ISO 16321-serien), ikke av grunnkravene alene.

Hvordan velge riktig kombinasjon på samme jobb

Skal hørselsvern og øyevern brukes samtidig — typisk ved sliping, kapping eller annet støyende verktøyarbeid — må utstyret kunne kombineres uten at det ene svekker verneeffekten til det andre. Øreklokker med stort klokkevolum kan for eksempel presse mot brillestengene og skape en glipe som slipper støy inn, noe som reduserer den reelle SNR-verdien sammenlignet med det som er deklarert i laboratorietester.

Alt personlig verneutstyr som brukes på norske arbeidsplasser skal ha norsk bruksanvisning, være CE-merket og følges av en samsvarserklæring. Arbeidsgiver har ansvar for å velge utstyr i samråd med de ansatte, sørge for opplæring i riktig bruk, og kontrollere at det faktisk brukes. Se også synlighetsklær og EN ISO 20471 for hvordan et tilsvarende klassesystem fungerer for synlighet, og arbeidsklær med logo dersom hørselsvern og øyevern skal kjøpes inn sammen med annet merket arbeidstøy.