Hva er forskjellen på PVU-forskriften og kapittel 15 om bruk av verneutstyr?

Forvekslingen er forståelig, siden begge forskriftene handler om personlig verneutstyr og til dels henviser til hverandre.

To forskrifter, to ulike adressater

PVU-forskriften retter seg mot produsenter, importører og distributører: den stiller krav til hvordan verneutstyret er laget og dokumentert, og krever CE-merking før det kan selges. Kapittel 15 i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning retter seg derimot mot arbeidsgiver: den regulerer når verneutstyr skal stilles til rådighet, hvordan det skal velges, vedlikeholdes og hvordan ansatte skal informeres.

Hvor de kobles sammen

Kapittel 15 § 15-3 krever at arbeidsgiver kun stiller til rådighet verneutstyr som oppfyller PVU-forskriften, altså at det er CE-merket og dokumentert i tråd med produsentregelverket. En arbeidsgiver kan derfor overholde kapittel 15 fullt ut samtidig som ansvaret for selve produktkravet ligger hos produsenten, ikke hos arbeidsgiveren.

Praktisk konsekvens ved innkjøp

Ved innkjøp av verneutstyr er det arbeidsgivers ansvar å sjekke at produktet er CE-merket og følges av samsvarserklæring — ikke å gjennomføre samsvarsvurderingen selv. Den jobben er allerede gjort av produsenten før produktet kom på markedet.